Du har svært mange alternativer å velge blant, dersom du trenger et forbrukslån. Denne låneformen øker ganske raskt i Norge, og derfor øker også antallet banker som tilbyr forbrukerfinansiering. Det er om å gjøre å velge riktig, slik at kostnadene blir lavest mulig. Tall som nylig ble sluppet viser at nordmenn nå har et gjennomsnittlig forbrukslån på 427 000 kroner.
Spesialister på finansiering
I denne sammenhengen skiller vi mellom forbrukslån fra finansieringsselskap som tilbyr kun denne formen for banktjeneste, og tilsvarende lån fra sparebanker (mer om sparebankene under). Enkelte spesialbanker tilbyr kanskje en enkel spareløsning i tillegg, men ingen av de har heldekkende banktilbud som inkluderer slike ting som boliglån, investeringsmuligheter i fond, pensjonssparing, og så videre.
Totalt finnes det omtrent 30 aktører som fokuserer utelukkende på forbrukerfinansiering. Nesten samtlige tilbyr lånene uten krav til sikkerhet, og med omtrent like krav til søkeren. Disse selskapene kan vi også dele inn i hvilke typer forbrukslån de tilbyr.
Ulike lån uten sikkerhet
Navnene på de ulike forbrukslånene kan være litt forvirrende, men stort sett dreier ulike navnebruk seg om lånestørrelsen. Uansett hvordan lånene markedsføres, er de alle lån til forbruk, og uten krav til sikkerhetsstillelse. De to vanligste annerledes betegnelsene du kan komme borti er disse:
- Mikrolån – forbrukslån på inntil 10 000 kroner
- Smålån – forbrukslån på inntil 75 000 kroner
Mikrolån tilbys av kun et par aktører. Her er årsrentene som regel skyhøye, men lånene forventes tilbakebetalt i løpet av kun noen uker, og sjelden mer enn noen få måneder.
Banker som ikke bruker slike navn, har en nedre lånegrense på mellom 5 000 og 25 000 kroner, og en øvre lånegrense på inntil 600 000 kroner.
Et annerledes lån
Lånene som er beskrevet ovenfor er såkalte nedbetalingslån. Det vil si at du får utbetalt hele summen du låner på en gang, og betaler deretter renter og avdrag frem til lånet er helt oppgjort.
Et lite utvalg banker tilbyr også noe de kaller fleksibelt lån, også kalt brukskreditt. Dette er også forbrukslån (ment til hvilket som helst formål), men fungerer som en slags kontokreditt. Du søker og får tildelt en låneramme, og betaler deretter renter bare for den delen du faktisk benytter deg av.
Slike kreditter har derfor ingen fast nedbetalingsplan (kun krav om månedlig tilbakebetaling av en minstesum). Fleksible lån ligner på dette punktet kreditten du får i et kredittkort.
Søke om penger hos sparebanker
De fleste sparebanker tilbyr vanlige forbrukslån, på samme vis som beskrevet ovenfor (lån fra spesialbankene). Noen sparebanker stiller som krav at låntakeren er kunde i banken fra før. Det er heller ikke uvanlig at sparebankenes forbrukslån har en fast rente, uansett hvem låntakeren er. Dette i motsetning til hos spesialbankene, der rentene fastsettes individuelt for hver søker.
Sparebankene tilbyr i gjerne også det de kaller rammelån. Disse kan også brukes til hvilket som helst formål. Rammelånene er for personer som har boliglån, og lånet sikres gjennom det eksisterende pantet. Kravet for å få rammelån er gjerne at belåningsgraden på boligen er under 60%.
Sikkerhet for gjelden
Du kan også komme over et lite utvalg banker som tilbyr forbrukslån med sikkerhet, blant annet Bank2 og BlueStep Bank. Selv om bankene selv kan finne på å bruke betegnelsen, er egentlig dette ikke lån ment til forbruk.
Lånene er først og fremst for de som trenger mellomfinansiering eller boliglån, men som får avslag hos andre banker på grunn av at de har betalingsanmerkning. Det er også vanlig at folk refinansierer problematisk gjeld i disse bankene. Kravet til sikkerhetsstillelse er absolutt når søkeren har betalingsanmerkning. Sikkerheten som aksepteres er normalt egen bolig eller fritidseiendom, subsidiært kausjonist.
Med eller uten pantesikring
De to avgjørende spørsmålene for hvilken bank og hvilket lån du skal velge, er lånets kostnader, og om du kan stille med sikkerhet. Har du mulighet og rom for å pante boligen din, vil det billigste lånet vanligvis bli et rammelån fra en sparebank.
Har du ikke mulighet til å stille med pant, er spesialbankene som regel de beste alternativene. Kostnadene på lånet avhenger imidlertid av flere faktorer.
Slik bestemmer banken renta
Spesialbanker som Bank Norwegian, Santander og Easybank (og så gidt som alle andre av de cirka 30 selskapene), beregner alltid rentetilbudet de gir søkeren ut i fra søkerens egen økonomi. Har du høy kredittscore, og god betalingsevne, vil du få bedre tilbud enn naboen din som har lav kredittscore. Rentene er som regel fra omtrent 6%, og opp til omtrent 20%. Her kan det med andre ord bli både billig og dyrt. Derfor er det viktig å gå frem på riktig måte.
Finne et billig lån
Du vil neppe finne det beste alternativet ved å kun sende inn søknader til et par banker. Selv om din egen økonomi er den viktigste faktoren for hvilke renter bankene vil tilby, kan det også være store forskjeller fra bank til bank.
Den beste metoden er å være grundig. Nedenfor finner du oppskriften.
Stegene du bør følge
Husk at du må sammenligne likt for likt. Lave lånesummer vil normalt gi høyere renter enn store lånesummer, selv om du søker hos samme bank. Kostnadene vil også bli høyere dersom et lån skal ha betalingsforsikring, sammenlignet med et lån uten slik forsikring.
- Skaff oversikt over banker der du oppfyller minstekravene (bruk for eksempel en låneportal).
- Send inn søknader til alle aktuelle banker. Les denne artikkelen for å se hvordan du finner det beste forbrukslånet – Forbrukslaan.weebly.com.
- Søk om like lånesummer, og med like lang nedbetalingstid.
- Sammenlign sluttkostnadene på hvert enkelt lånetilbud.
Dersom du får avslag
Du kan få avslag på søknaden av flere årsaker, og det er ikke alltid bankene gir en begrunnelse. Her er de vanligste grunnene:
- Søkeren har for lav kredittscore (minimum er ofte 10 av 100 poeng på skalaen hos kredittopplysningsbyråene).
- Lånesummen det ble søkt om var for høy (bankene har interne retningslinjer, samt retningslinjer fra myndighetene å forholde seg til).
- Søkeren oppfyller ikke minstekravene til inntekt, alder, nasjonalitet/skatteplikt.
- Søkeren har betalingsanmerkning (fører til automatisk avslag).
Dersom banken ikke oppgir årsak til avslaget, kan du sende en forespørsel selv og be om begrunnelse. Noen ganger løser det seg ved å søke hos en annen bank. Det kan også være at du må søke om en lavere lånestørrelse.
